Løgn og lyrikk i Madrid
Åsmund Ådnøy
05.07.2022
Hva driver de egentlig med, alle disse kunstnerne som får utenlandsstipend?
Et langdikt om den spanske borgerkrigen
Den amerikanske forfatteren Adam fyller dagene med hasj, flørting og selvforakt. I tillegg lyger han en hel del for å gjøre seg interessant, som når han forteller at mora er død (hun lever i beste velgående) og at faren er fascist (det er han ikke).
Adam har fått stipend til ett års opphold i Madrid. Der skal han skrive et research-basert langdikt om den spanske borgerkrigen. Hvis du synes det høres vidløftig ut, kan jeg forsikre deg om at det gjør hovedpersonen i boka også.
Adam har lave tanker om sine egne skriveferdigheter, men prøver ikke å gjøre noe med det. I stedet for å studere borgerkrigen og litteraturen, utsetter han det meste og prøver å sno seg unna pliktene som følger med stipendet.
Under ligger frykten for å bli avslørt som en bløffmaker, noe han langt på vei er.
Jeg klarte ikke å gå og kjøpe kaffe i dette landet, langt mindre forstå borgerkrigen. Jeg hadde ikke engang sett Alhambra. Jeg var en voldelig, bipolar, tvangspreget lystløgner. Jeg var en ekte amerikaner. Jeg var et pothue, kanskje alkoholiker også. Da Historien våknet til liv, lå jeg og sov på Ritz. (side 176-177)
Språk som bro og hindring
«Historien» som nevnes i siste setning er terrorangrepet i Madrid i mars 2004, som skjer mot slutten av romanen. Ben Lerner klarer å veve dette store alvoret inn i historien om den selvopptatte forfatterspiren Adam uten at det låter falskt.
På vei fra Atocha stasjon viser språkets rolle i relasjonene våre. Hovedpersonen frustreres over sin middelmådige spansk, andre ganger opplever han at omgivelsene tolker hans få, kantete, spanske formuleringer som toppen av et isfjell av visdom som ikke finnes.
Dette er mest av alt ei morsom bok om det å bo utenlands. Hvis du liker forfattere som Alain de Botton, Jonathan Safran Foer, Geoff Dyer, Erlend Loe, Jonathan Franzen eller Nick Hornby, kommer du til å like Ben Lerner.
Mer om boka:
